Nils-Aslak Valkeapää er en av Nordens mest betydningsfulle kunstnere i moderne tid, men kunsten hans har i liten grad blitt utstilt i større skala tidligere.
(Se norsk ordlista längst ner i artikeln.)
For en del samiske kunstnere blir det ofte til at man lager gruppeutstillinger i mindre lokaler, men han er et kulturikon. Vi ville gi ham de største og beste vilkårene som er mulig for en kunstner i Norden i dag, forteller Lars Mørch Finborud. Han er, sammen med Geir Tore Holm, kurator for utstillingen Nils-Aslak Valkeapää/Áillohaš som nå stilles ut på Henie Onstad kunstsenter, like utenfor den norske hovedstaden. Utstillingen er et samarbeid mellom Henie Onstad kunstsenter og Nordnorsk kunstmuseum, og er et retrospektivt perspektiv på Nils-Aslak Valkeapääs/Áillohaš (han gikk under begge navnene) virke som multikunstner gjennom 36 år.
Áillohaš (1943–2001) er en av de viktigste formidlerne av samisk kunst og kultur. Han ble født inn i en reindriftsfamilie i E nontekis. Naturen og kulturen i dette nordlige området ble en sterk inspirasjon for arbeidet hans. Denne nærheten til landskapet og miljøet ligger ifølge Holm som bakgrunn i alt arbeidet Áillohaš gjorde.
– Det er denne kommunikasjonen med naturen som bærer kunsten hans. Den blir også viktig i dag, når vi står inne i en enorm klimakrise. Han var opptatt av at det har blitt for stor avstand mellom oss og de naturforholdene som er premisset for vår eksistens.
Forurensningen viktig pådriver
Allerede på 70-tallet var forurensningens påvirkning på naturen en viktig pådriver for Áillohaš. Han så blant annet hvordan den påvirket fuglelivet, noe som ligger som bakgrunn for fuglesymfonien ”Goase dušše”. I dette firedelte lydverket har han tatt opp fuglesang gjennom alle årstidene. Áillohaš mente fuglenes ferdsel og liv allerede hadde endret seg som følge av menneskeskapte klimaendringer, og ønsket å gjøre opptak av fuglelivet før det forsvant. Symfonien kan høres på utstillingen, og er satt sammen med bilder han laget. På en veggtekst for verket er hans egen bakgrunn for ”Goase dušše” skrevet: ”Verden har forandret seg så kraftig at jeg nesten tror det ikke er noen vei tilbake … Jeg er ikke så sikker på om naturen fremdeles finnes”.
Utstillingen viser et bredt utvalg av Áillohaš kunst. Henie Onstad kunstsenter har viet museets storsal og to multimedierom til produksjonen hans. Publikum introduseres for alt fra billedkunst til bøker, lyd- og filmopptak og tekstilproduksjon. Áillohaš utdannet seg som lærer på 1960-tallet, men ikke fordi han ønsket å jobbe som dette. For ham ga utdanningen ham en god vei inn til kunstproduksjonen som var hans kall. Han har selv skrevet: ”I vår kulturtradisjon er alle kunstnere … Tradisjonelt har han eller hun måtte gjøre nesten alt som trengs i det daglige, og selv må en synge, fortelle, lage saker. Levemåten er kunst.” Når man ser utstillingen, er det også tydelig at han har hatt et helhetlig syn på disse kulturuttrykkene i produksjonen. Ikke bare er tematikken preg av hans bakgrunn og oppvekst i Sápmi, men han jobbet også nøye med hvert eneste ledd av produksjonen. Når vi ser samlingen på denne måten, får man inntrykk av at verkene hører sammen. Bildene, diktene, joiken – de flyter sammen i en helhet. Det er nesten vanskelig å se dem separat.
Nils-Aslak Valkeapää.
Glimrende retrospektiv
Dette inntrykket forsterkes dersom man ser i bøkene hans. For en besøkende på utstillingen vil kanskje den delen som gjør mest inntrykk, være installasjonen viet til Áillohaš ”kunstbok” Beaivi, Áhcázan/Solen, min far. Boka har blitt omtalt som Áillohaš hovedverk og en skildring av den samiske identiteten. Diktene ble trykket sammen med gamle dokumentarfotografier og rasebiologiske bilder som Áillohaš samlet sammen fra diverse arkiver. I denne installasjonen vises bildene til et lydspor med musikk og opplesning av diktene på samisk i et eget rom.
Dette understreker Áillohaš filosofi om at hans bøker ikke bare skulle være ordinære samlinger av tekst og bilder. Typografien er også et viktig et ledd i det visuelle uttrykket. Hvis man for eksempel leser ”Beaivi, Áhcázan/Solen, min far”, er flere av diktene trykket slik at teksten minner om bilder av dyretrekk. Disse gir også assosiasjoner til andre bilder i utstillingen, som malerier av reinsdyrtrekk på viddene. I boka ”Ruoktu váimmus/Vindens veier” følger diktene forseggjorte skisser og naturbilder, i tillegg til Áillohaš håndtegnede partitur. På denne måten blir ikke diktene bare tekst, de er også visuelle bilder og musikk. Bøkene hans krevde helt spesielle og kostbare trykketeknikker, noe som gjorde at de ble for dyre for trykkerier å trykke. Resultatet ble at han opprettet et eget trykkeri, DAT.
Utstillingen Nils-Aslak Valkeapää/Áillohaš gir et glimrende retrospektivt perspektiv på en kunstner som har hatt en enorm betydning for nordiske urfolk. Hans politiske og kulturelle prosjekt har ikke bare vært viktig for samer, men har bidratt til å trekke frem igjen og popularisere kunstformer som var på vei til å bli glemt.
Nils Aslak Valkeapää
Samisk multikunstner, arbeidet med joik, musikk, poesi og billedkunst. Arbeidet har hatt enorm påvirkning på samisk kulturformidling og urfolksrettigheter. Han har blitt tildelt flere priser, blant annet var han den første samiske forfatteren som mottok Nordisk råds litteraturpris (1991). Bodde både på den norske og finske siden av Sápmi. Huset hans, Lásságámmi i Ivgobahta/Skibotn, er nå en stiftelse som forvalter åndsverket hans. Utstillingen er også planlagt vist i Romsa/Tromsø i 2021, og Finland ved et senere tidspunkt.
Ordlista
Utdanning = Utbildning
Fortelle = Berätta
Lage = Skapa
Levemåte = Livsstil
Vanskelig = Svår
Dersom = Om
Hvis = Om
Slik = Så
Dyretrekk = Djurstigar
Forseggjorte = Omsorgsfullt utarbetade
